Det har alltid stått bra til med norsk litteratur

Allerede før skriftkunsten kom på 1100-tallet finner vi skriftlig litteratur i Norge. Se Tunesteinen fra Østfold 200-450-tallet eller Eggjasteinen fra Sogn fra ca. 600-tallet. Fra å bruke runeinnskriftene som minnefunksjon eller som religiøs funksjon kan du i dag lese blant annet din favorittlitteratur eller tegneserie. Vi har alltid hatt behov for å uttrykke oss kreativt, og i dag finner vi flere populære norske forfattere som tilhører nåtidens epoke i norsk litteratur.

Les Oppdageren skrevet av Jan Kjærstad som også fikk Nordisk råds litteraturpris i 2001. Ta også med Lars Saabye Christensens bestselger Halvbroren. Disse med flere er solgt i andre land og deriblant oversatt til engelsk, noe som ikke har vært vanlig for norske forfattere. På listen finner vi også forfattere som Linn Ullmann, Karin Fossum og Per Petterson som har fått sine verker oversatt til engelsk.

Forfatter Jostein Gaardners Sofies verden åpnet markedet for norsk litteratur i utlandet, og etter år 2000 finner vi Per Pettersons Ut og stjæle hester, som er blant de mest populære norske bøkene.

På tegneseriesiden har vi også lenge kunnet lese illustrerte fortellinger om Skipper’n, Finnbeck og Fia, Stomperud og Donald Duck. Tegneseriene har, som annen litteratur, blitt preget av samfunnet, og i dag finner vi tegneserier som blant annet «Gulosten» av Kristian Krogh-Sørensen og Bjørn Ouslands «Bisk i farta». Tim Ng Tveits «Omrokering» er så å si uten handling, men med en ansamling av forskjellige ting – en trapp, et ark, et bilde, et sykkelhjul. Ng Tveit hører uten tvil til den aller nyeste formen for litteratur og er å finne i tegneseriehylla nå.

I hylla i butikken eller biblioteket finner vi et selektivt utvalg forfattere, men med større oppmerksomhet rundt omkring i verden vokser kjennskapet til den kreative Ola Nordmann mer og mer!