Leseferdigheter høyt i fokus

Alle i Norge begynner med skolen når de er 6 år gamle, og det legges fra første skoleår vekt på å få best mulige lese- og skriveferdigheter. Det å lese er som kjent svært sunt for hjernen, og bøker er en stor kilde til kunnskap. Derfor har også alle kommuner i Norge plikt til å ha et bibliotek med bøker som det ikke skal koste noe for befolkningen å ha tilgang til, og dette er noe som Norges befolkning har blitt vant med.

 

bøkerPå store bibliotek finner man bøker i omtrent alle mulige kategorier; krim, romaner, barnebøker, billedbøker, biografier og faglitteratur. Biografier spesielt er veldig populært i Norge, siden de ofte gir et dypdykk i og inneholder intime detaljer om livet til innflytelsesrike personer som mange ser opp til. Disse faktorene, pluss god undervisning fra et tidlig nivå på barneskolen, kan være en av grunnene til at Norge er et av de landene som snakker best engelsk selv om vi ikke har det som morsmål.

Et særnorsk fenomen

Under en bestemt tid på våren er det særlig en kategori litteratur som blir ekstra ettertraktet, og det er krim – såkalt påskekrim. Dette hadde sin spede begynnelse for nesten 100 år siden, som gjør påskekrim til en dypt forankret tradisjon i Norge. Det var krimboken Bergenstoget plyndret i natt som startet dette fenomenet i Norge. Boken ble veldig sterkt reklamert før under påsketider i 1923 – den fikk blant annet annonseplass på førstesiden i Aftenposten.

Etter hvert begynte radioen også å hive seg på bølgen ved å prøve ut kriminalhørespill. Mange husker nok den kjente serien Dickie Dick Dickens med de entusiastiske fortellerne Lasse Kolstad og Sverre Hansen. NRK fjernsynet ble også med på leken, og begynte å sende daglige krimserier som besto av tre til fem deler, og som holdt på spenningen mellom hver gang. Det ble også sendt filmatiserte episoder fra krimlegender som Agatha Christie og Alfred Hitchcock, og etter hvert ble Adam Dalgliesh en nesten selvsagt ingrediens i norsk påskekrim.

Et par som er mer enn gjennomsnittet opptatt av krim

Forfatterparet Agnes Lovise Matre og Geir Tangen er blant dem som holder liv i den norske tradisjonen med påskekrim, og de var trofaste tilhengere av krimseriene som NRK sendte på 60-tallet. De leser omtrent 50-60 krimbøker i året og er helt hekta på spenningen og mysteriet som alle krimbøker inneholder. Etter hvert ble de så inspirert av dette at de selv begynte å utgi kriminalromaner.

Geir Tangen utga boken «Maestro» i januar 2016. Den ble etter hvert solgt til 15 land og fikk større suksess enn det han noen gang hadde forventet. Begge arbeider for tiden med hver sin krimserie, og Agnes Matre skal gi ut en bok kalt «Skinnet bedrar», den første i en planlagt serie hvor lensmannen Bengt Alsaker har en nøkkelrolle. Geir Tangen på sin side er i ferd med å utgi bok nummer to i en planlagt trilogi om paret Viljar Gudmundsson og Lotte Skeisvoll. Tittelen på boka er «Hjerteknuser», og Matre legger handlingene til i Hardanger-traktene, mens Tangen for det meste lar sitt plott foregå i kystbyen Haugesund.