I følge Åndsverkslovens §40 har opphavsmannen enerett til utnyttelse av eget åndsverk i egen levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Visste du at dette også gjelder for programvare?
Derfor er det ekstremt viktig å være bevisst på avtalene man gis både som utvikler og som sluttbruker av et software produkt. Det finnes forskjellige lisensavtaler som man kan ta i bruk som sikrer en form for innovativ utvikling av produktet. Vi ser her på den mest brukte og et par eksempel på dette.
Åpen kildekode er det som kalles for Open source på engelsk og baserer seg på Open Source Definition som igjen er basert på Debian Free Software guidelines. Det skilles ofte mellom tilhengere av åpen kildekode og de som er tilhengere av fri programvare. Tilhengerne av fri programvare er opptatt av etiske og moralske hensyn, mens tilhengere av åpen kildekode er mer opptatt av økonomiske og tekniske fordeler.
Fordelene med åpen kildekode er mange. Først og fremst er det billig og det sies at den er teknisk overlegen. Den er også sikrere enn mange av alternativene og den gjør det lett for kunde å skreddersy etter sine behov.
Motivet for åpen kildekode er at brukerne får innsyn i hvordan programmet fungerer og følgelig kan rette feil og gjøre forbedringer. I tillegg kan man forsikre seg at programmet ikke inneholder udokumenterte funksjoner, noe brukere i det militære og andre følsomme sektorer er spesielt opptatt av.
Et selskap som benytter seg av dette er Vaimo.no som blant annet jobber med å tilpasse Magento webshop gjennom åpen kilde. De opererer med enkle pakker og lisenser, som det er lett å videreutvikle.